Det viktigste valget på mange år
Fredrik Harestad
Founding CEO @ Unlisted | Host Venture Capital Unlocked | Board Member NAST | Cap Table Management | Helping founders succeed🚀🚀🚀
Vi står ovenfor det viktigste valget på, antakeligvis, flere tiår. Hvordan da? Dette innlegget gir en faktabasert begrunnelse, med utgangspunkt i offentlig data og statistikk.
Jeg skal begynne med det jeg tror alle er enige i, deretter belyse noe jeg tror folk flest ikke vet, med offentlig fakta. Jeg snakker om en joker for valget og hvorfor dette valget er historisk viktig.
Ved et valg kan man ikke likestille betydningen av ulike saker et parti står for. De fleste velgerne er opptatt av velferd, med rette. Flere partier snakket om skole, helse, eldreomsorg etc.
Men alle disse velferdsgodene, kommer med en viktig forutsetning: Staten må ha inntekter for å finansiere dem. Det er grunnleggende økonomi, som de aller fleste kan være enige i.
Herfra tror jeg er blir et skille i velgerbasen. Et skille mellom de som ikke kjenner forholdene eller statistikken som tegner fremtidsutsiktene til Norge, og de som gjør det. Dette er ikke uten betydning. Dette er nok som i størst grad skiller venstre-og høyrevelgerne ved årets valg
Valgkampen i år har blitt meget polarisert med til tider mye løgn, drittkasting og fastlåste diskusjoner. Jeg tror det både virker splittende, får folk til å slutte å lytte og enkelte til å melde seg ut. En av sakene som har betydning for vår evne til å snu trenden, har dessverre blitt en enda større polariserende fanesak; formueskatten. Jeg tror det er uheldig gitt at folk stemmer med hjertet og folk flest er ikke i en posisjon til å se de negative ringvirkningene til denne på kort sikt.
Her gjør jeg et forsøk på å komme med faktabaserte opplysninger om hvordan det faktisk står til i Norge og hvorfor nettopp dette valget er så viktig.
Utgangspunktet vi alle kjenner, er at Norge er et fantastisk land. Et land som på overflaten virker til å ha hatt en eneste lang oppgangstid i manns minne. Et flott demokrati og velferdssamfunn. Vi har fått en bokstavelig talt oljesmurt økonomi.
Her ligger også dilemmaet. Sistnevnte er også blitt vår sovepute. Hovmod står nå for fall. Nedturen har starten, effektene er ikke synlig for folk flest enda. Det har blitt tydeligere i kommuneøkonomien i nyere tid, men la oss se på flere statistikker.
Dagens inntektskilder og fremtidprognoser
La oss starte med å se på den største kilden til skatteintektene våre og forventnigene til denne inntekten fremover.
Norge er i en særegen posisjon der en enormt stor del av eksportinntektene kommer fra èn sektor: Halvparten av inntektene kommer fra olje gass sektoren, halvparten!
Det som er skummelt er at oljeproduksjonen, og dermed inntektene er forventet å falle drastisk de neste årene. Se tre ulike prognoser fra Sokkeldirektoratet under. Den forventer en ca. 50% reduksjon i inntektene i 2040.
Fagfolk som jobber tett med funn og utvikling sier at dersom man ser på nye funn og feltutvikling som er vedtatt, at realiteten er at vi er nærmere den grønne grafen som sier at vi kan få en 50% reduksjon allerede i 2030.
Norge står foran et historisk og dramatisk inntektsfall, som vil ramme hele økonomien - og statens skatteinntekter vil bli betydelig redusert. Skatteinntekter som skal finansiere helse, skole og velferdssamfunnet generelt. Velferdssamfunnet slik vi kjenner det vil forvitre.
Vi er med andre ord helt avhengige av å skape nye næringer og arbeidsplasser i Norge fremover. Det er hevet over enhver tvil.
Men hvordan ligger vi egentlig an når det kommer til næringsutvikling og med å skape nye arbeidsplasser i Norge?
Utvikling av nye arbeidsplasser
Ser man på offentlige tall på antall nye jobber skapt i Norge de siste årene, har nedturen allerede startet. Jobbveksten i privat sektor stupte med over 93 % fra 2022 til 2024. Vi har gått fra å skape 8/10 nye jobber i privat næringsliv til å skape 8/10 nye jobber i offentlig sektor på kort tid.
Siden slutten av 2023, har de fleste nye jobbene i Norge blitt skapt i offentlig sektor. Det er ikke skatteinntekter, det er utgifter for den norske stat. Det er med andre ord ikke bærekraftig.
Nå har vi sett at vi allerede er på nedadgående trend på nye arbeidsplasser. Denne kommer til å bli forsterket når nedturen i petroleumssektoren slår til for fullt de kommende årene
Vi er med andre ord helt avhengige av å skape nye næringer og arbeidsplasser. Så la oss fortsette med å ta en titt på hvor vi står når det kommer til å skape ny næring.
Utvikling av nye næringer (skatteinntekter)
Norge er på flere måter i en særstilling. Vi er rike, men det er helt unikt at en så stor andel av et lands eksportinntekter kommer fra èn sektor. Når vi vet at den inntekten på kort tid forsvinner, burde vi brukt handlingsrommet på å investere i og ta grep for å tilrettelegge for utviklingen av ny næring. Men også her er vi dessverre i en særstilling.
Dagens regjering har bestemt seg for å høste, i en tid vi er helt avhengige av å så. Staten har strammet inn på rammevilkår som rammer gründere, oppstartsbedrifter, SMBer og investorer. Samtidig som de har kuttet midlene til de norske investeringsorganene som er satt opp til å investere i venture (ny næring).
Staten har vært mer opptatt av å øke skattene som rammer dette miljøet hardest. Når de heller burde incentivert for å fremme tiltak som øker omstillingsevnen vår. USA og Kina løper fra oss når det kommer til verdiskaping og flere land i Europa har begynt å ta grep for å følge etter. Norge gjør det motsatte, se tall under.
OECD og IMF advarer mot prosyklisk politikk – altså å stramme inn i gode tider. OECD skriver at finanspolitikken må støtte produktivitet og vekst, ikke kvele den. Det motsatte ser vi nå skje i Norge.
Det har ført til økt kapitalflukt, at selskaper sliter med å få nødvendig kapital, flinke gründere ser til utlandet for mer stabile rammer og vi klarer ikke lenger tiltrekke nødvendige talenter fra utlandet.
Dette skal ikke undervurderes. Konsekvensene fra dette har ringvirkninger på flere måter enn folk flest evner å forstå. Det forplanter seg igjennom samfunnet som en negativ spiral. Vi kan allerede se det på flere statistikker.
Nylig kom Statistisk Sentralbyrå med en ny rapport som viser at vi ikke har hatt lavere etableringstakt av nye bedrifter på 10 år. Pilene har pekt nedover de siste fire årene
I 2024 kom den annerkjente Draghi rapporten. Da advarte Mario Draghi EU om at Europa er i ferd med å havne i en “middle technology trap” – en situasjon der kontinentet utvikler for lite ny teknologi og taper terreng til USA og Kina. Løsningen, ifølge Draghi, er en massiv satsing på forskning, innovasjon, teknologisk utvikling og kompetanse.
Abelias Omstillingsbarometer (7) viser at Norges utfordring er enda større. Vi er fanget i vår helt egne lavteknologifelle. En lavteknologifelle oppstår når et land forblir avhengig av modne, ressursbaserte næringer med lav FoU-intensitet – som olje, fisk og metaller – uten å utvikle nye kunnskaps- og teknologibaserte vekstnæringer. Det gir svak produktivitetsvekst, høy sårbarhet for globale prissvingninger og dårlig evne til å skape nye bærekraftige arbeidsplasser og eksportinntekter. De skriver videre: “Dette er ikke bare en økonomisk utfordring. Det er en utfordring for hele samfunnsmodellen vår.” Se også Shifters omtale rapporten i kilde 8.
Den siste Omstillingsbarometer rapporten sier at "Norge faller på alle de viktigste indikatorene som må til for å styrke og sikre fremtidig konkurransekraft og omstillingsevne. Manglende satsing på teknologi, kompetanse og forskning betyr at vi henger etter EU."
Vi trenger først politisk vilje til å satse, deretter kapital til å eksekvere. Faktum er at utviklingen går motsatt vei. Omstillingsbarometeret viser at Norge er på siste plass av de 21 landene, når det kommer til kategoriene internasjonal konkurranse og tilgangen til risikokapital.
Shifter meldte tidligere i år om at det er full kollaps i kapitalmarkedet for startups i Norge, hvor det var nedgang på 67% sammenlignet med samme periode i fjor - når vi allerede lå nederst på listen.
Samtidig er det slik at profesjonelle investorer i venture - innovative bedrifter og nytt næringsliv, legger ofte til grunn at det tar 10-15 år å bygge en bedrift av en meningsfull størrelse. Med bakgrunn i det, bør de fleste forstå at det haster å ta grep.
Hva med å lære fra andre
Det er flere grep man kan ta for å endre kurs. Draghi rapporten peker på flere av dem. Men vi kan også lære av andre land.
En av sakene som har blitt en symbolsak er formueskatten. Det er blitt et leit tema i årets valgkamp. Dette er bare en liten sak av flere saken som virker ødeleggende i et større bilde, men nettopp denne har fått for stor oppmersomhet og dermed blitt en symbolsak som har skapt splid. Jeg tor de fleste er enige at de som har mest, skal bidra mest. Men når innretningen blir feil, så bommer man. Det er her man må se på ideologi vs praksis. Når resultatet er at de rikeste heller flytter, norske selskap tappes for kapital, ny næring blir skadelidende uten nødvendig ny kapital og de gjenværende må betale mer skatt. Da bør man heller vurdere alternative løsninger.
Her kan vi lære av Sverige. Sveriges tidligere finansminister Anders Borg var sentral da Sverige fjernet formueskatten. Han sa følgende til Dagens Næringsliv: “– Som svensk får man følelsen av at dere opplever det samme som vi gjorde på 70- og 80-tallet, da bedriftseier etter bedriftseier forlot landet – til store kostnader for Sverige, sier Anders Borg.” Han sier videre at det “Vil ta tiår før skadene er rettet opp (10)
Det Sverige opplevde etter at formueskatten forsvant, var at de store formuene flyttet hjem og begynte å investere i Sverige igjen. Siden den gang har Sverige hatt en eneste stor opptur når det kommer til å investere i ny teknologi og næringer. De har blitt et foregangsland på å skape ny næring der vi tviholder på gamle. I fjor omtalte DN at norske selskap sakker etter og at svenske Spotify er med verdt enn Equinor. Av de 30 største børsnoterte selskapene, er det kun to norske igjen (11).
Storbritania har også vist at ved å fremme investeringer i det private markedet og rammevilkårene generelt, får man et enormt tilsig av kapital og nyetableringer.
Dette er to av flere eksempler. Vi trenger ikke finne opp kruttet på ny, man må bare lære av andre og jobbe for å gjøre nødvendige justeringer i Norge. Her gjør NAST (Norwegian Alliance for Startups & Tech) en viktig jobb.
Konklusjon
Norge “går ikke så det griner”, men ved å lese statistikken om Norge bør vi begynne å grine.
Norge er det landet i Europa som er mest avhengig av en omstilling, allikevel viser alle offentlige rapporter og statistikker at Norge ligger dårligst an på de indikatorene som som må til for å faktisk klar det - altså styrke og sikre fremtidig konkurransekraft og omstillingsevne.
I stedet for å ta grep for å endre den negative trenden, har regjeringen de siste årene tatt flere skattegrep og kutt som har akselerert den negative spiralen. De fører i utgangspunktet en ideologisk politikk, som undertegnende selv i stor grad støtter, men når det blir for store forskjeller mellom teori og praksis, må man endre kurs.
Foreløpig går vi for full fart mot stupet. Nedturen har startet, men det smeller kanskje ikke før om fem år+. Dessverre evner ikke de fleste politikerne å se lenger enn fire år omgangen. Det er de ikke incentivert til. De er incentivert til å sanke stemmer til årets valg for å få fire ny år ved roret. Realiteten er nok at dette ikke er et sexy tema som sanker stemmer fra folk flest.
Det endrer dessverre ikke realitetene og utsiktene våre. Dette er viktig for Norge og for alle innbyggere uansett hvilken politisk fløy man sokner til. Alle kjenner kanskje ikke smerten selv på nåværende tidspunkt, men den er uunnværlig dersom man ikke endrer kurs. Det haster, for i mellomtiden bygger skadeffektene seg opp, i følge Sveriges tidligere finansminister som snakker om erfaringer fra når Sverige gjorde samme feil.
Derfor er dette det viktigste stortingsvalget vi står ovenfor på lang tid.
Det viktigste vi kan gjøre for å endre kurs i dag, er å stemme for et regjeringsskifte. Det er nettopp dette som i størst grad skiller de politiske fløyene i dag.
Godt valg og lykke til!
PS: Jeg har brukt offentlige data og kilder i artikkelen, med kildehenvisning under. Dette er skrevet av meg som privatperson og ikke i regi av noen av mine verv.
Viktig og velskrevet innlegg, med mye god dokumentasjon!
Multipreneur, medierådgiver, innholdsprodusent, markedsanalytiker
1mdTil etterfølgelse i en polarisert debatt. Frustrerende at de politiske motstanderene ikke kan enes om utgangspunktet og forståelsen av nåsituasjonen. Da blir kvaliteten på debatten deretter. I årets valgkamp har sidene beskyldt hverandre for løgn. Da har jeg savnet at mediene faktasjekker og bringer statistikk inn som grunnlagt politikerene må forholde seg til.
Godt håndverk, Fredrik! Denne tar jeg med meg: «Norge “går ikke så det griner”, men ved å lese statistikken bør vi begynne å grine.»
Opptatt av innovasjon, gode prosesser, kvalitet, forbedring, brukervennlighet, læring og kunnskapsdeling. Kompetanse i prosjektledelse, administrasjon, HR, rekruttering og som lederstøtte.
1mdFredrik Harestad takk for deling, veldig bra.👍
Bra oversikt