Flex e campus-larer-som-tilrettelegger-bodo-mai-2012

Flex e campus-larer-som-tilrettelegger-bodo-mai-2012

• 1.
  Den nye lærerener en tilrettelegger Konferansen: "Fleksibilisering og eCampus” i Bodø. Arrangører: Norgesuniversitetet, Uninett og Universitetet i Nordland. 30. - 31. mai 2012 Geir Maribu, Avdeling for informatikk og e-læring
• 2.
  Utgangspunktet vårt forbruk av teknologi er følgende: • Mest fokus på studentenes læring • … ikke så mye på lærernes undervisning • Forberede studentene på et livslangt læringsløp … • … og på yrkeslivets måter å jobbe på
• 3.
  Skal læreren slutteå undervise? Forskerforum 7/2010. Flere siders kronikk ”Livet ved tavla” om forelesningen og bruken av PowerPoint
• 4.
  Skal studentene begynneå lære? Bildet er hentet fra Plab som HiST fikk NOKUT-prisen 2011 for.
• 5.
  Jobbintervjuet Studentensførste møte med yrkeslivet … fra IQ-tester til … … samarbeid, presentasjoner, tidsfrister, … Kilde: Aftenbladet.no
• 6.
  Lærerens hverdag • Enforelesning varer i 2 x 45 minutter – … for lærer – … og i 15 minutter for studenten • Fallende oppmøte til forelesninger. Hvorfor? – Forelesningene er kjedelige? • Er dette løsningen? – Pøse på med Youtube-filmer for å ”sprite” opp forelesningen • Studentenes laptop-er … – … et problem på forelesning? – … ja så lenge den ikke tas i bruk aktivt i læringsaktiviteter
• 7.
  Studentrollen i endring •Fra konsument av undervisning … • … til aktiv deltaker i læringsaktiviteter • Kan studentene umiddelbart gå inn i denne nye rollen? – Jeg tror ikke det – Den må læres, og da selvsagt gjennom … • … aktiviteter • Hvordan passer denne rollen med seinere yrkesutøvelse? – Yrkesutøvere må i stor grad • Lære selv • Ta ansvar • Være pådrivere • Arbeide sammen med andre • Løse problemer definert av dem selv • …..
• 8.
  Studentenes læring • Variertelæringsaktiviteter der følgende er viktig: – Definerte læringsutbytter – Læringsinnhold – Vurdering og tilbakemelding • Teknologien skal være underordnet pedagogikken – Ideelt sett skal den ikke være synlig – Den skal bare være der
• 9.
  Hva så medteknologien? • Teknologien brukes i dag mest for å støtte opp under lærerens undervisningsformer … • … og ikke for studentenes egne læringsaktiviteter
• 10.
  Lærerens rolle • Trengervi noe mer enn gode læringsutbyttebeskrivelser? – …. og gode tester for å finne ut om disse er nådd – Ja jeg tror det • Lærer må designe læringsaktiviteter ... • … dvs en variasjon av aktiviteter og teknologi • Trenger vi pensum og lærebøker? – Nei – Læringsutbyttebeskrivelsene må være tilstrekkelig • Så lærerrollen er nå – Designer og veileder – Mentor? – Coach?
• 11.
  Teknologi og læring- 1 • Lærerstyrt undervisning (for eksempel forelesning) – Lærer styrer valget av teknologi • Lysark • Visning av video • Elektronisk tavle • Systemer for avstemning/studentrespons • Studentaktive læringsformer – Studentene velger selv teknologi og verktøy – Lærer designer aktiviteter og oppgaver … – … uten å spesifisere teknologi/verktøy • Alt av teknologi og verktøy må ikke gå gjennom lærer – Vår erfaring viser at studentene fikser dette selv
• 12.
  Teknologi og læring- 2 • Er det snakk om mer teknologi for å oppnå mer effektiv undervisning? – Nei, den er effektiv nok allerede når lærer prater i 2 x 45 minutter – … undervisningen altså. • Nå er det snakk om teknologi for å bedre studentenes læring … – …. og hvordan gjør vi det? • Jo ved å … – … overlate læringen til studentene selv – Studentaktive læringsformer – La studentene ta styringen over • Læringen … • … og over teknologien • Og hva skal læreren gjøre? – Designe og coache
• 13.
  Våre erfaringer medlæringsteknologi • Studentene bruker den uavhengig av oss lærere, dvs på eget initiativ • Studentene må i mye større grad være målgruppen for teknologiinnføring i læring … – … og ikke lærerne slik det er nå • Lærerne vil være en forsinkende faktor • I den nye rollen der lærer er designer og coach bør det være studentene selv som tar i bruk teknologien • Læreren trenger kun overordnet kjennskap til teknologi og muligheter – Pedagogikk, design og coaching må være det viktigste for læreren • Ved å satse på studentene tror jeg faktisk teknologiinnføringen vil gå raskere og mer smertefritt
• 14.
  Aktuelle prosjekter hososs • Plab-prosjektet • Snarfilm-prosjektet • Tjuvstartet læring-prosjektert • Alle disse prosjektene har bevisstgjort oss på – Bruken av teknologi i læringsaktiviteter – At det er læringsaktiviteter først, og deretter teknologi – At det er snakk om design av læringsaktiviteter – At bruken av teknologi må starte hos studenten
• 15.
  Plab-prosjektet • Et romfor læringsaktiviteter • Lærer står midt i rommet eller er rundt blant studentene • Se mer på pelab.wikispaces.com
• 16.
  Snarfilm-prosjektet • Norgesuniversitetprosjekt: ”Nærproduksjonav video” • Hensikt: – sette lærerne i stand til å lage sine egne pedagogiske videosekvenser ved hjelp av enkelt håndholdt videoutstyr som f.eks mobiltelefoner eller små kompaktkameraer. – Involvere studentene til å lage egne filmer1 – Filmene må ha en pedagogisk hensikt og brukes i en valgt pedagogisk sammenheng. • En snarfilm er – Snar å lage – Kort – Enkelt utstyr – Lages av lærer eller student • Se mer på snarfilm.wikispaces.com
• 17.
  Nytt prosjekt: Tjuvstartetlæring på nett • Forberedelse til læringsøkt – Flipped classroom-konseptet – Camtasia Relay for å lage film av miniforelesning (eller annet) • Læringsøkt – På Campus i klasserom – I Adobe Connect med nettstudenter og samarbeidende høgskoler – Asynkrone læringsaktiviteter på nett for nettstudenter • Fag delt mellom flere institusjoner • Samarbeidspartnere – HiST, NKI og HiBu • Søknad om prekvalifisering inn hos Norgesuniversitetet nå.